Etter 20 år sammen er mannen til "Stine" fortsatt ALLTID fornøyd, og hun føler at hun ikke egentlig kjenner ham. Trenger hun mer, eller er han nok i det lange løp? Tar man sexpraten med tenåringer nå for tiden? Og hvordan kan man bli flinkere til å leve her og nå? "Stine" fokuserer så og si hele tiden på fortid eller framtid og føler ikke hun nyter det som skjer nå.